Kornslag som inneholder gluten: 

• hvete
• rug
• bygg
• havre
• spelt
• korasanhvete o.l.

Disse kornslagene finner du ofte i mat som inneholder mel, slik som krutonger, brød og bakervarer, kaker, couscous, bearbeidede kjøtt- og fiskeprodukter, sauser og supper. Kornslaget må deklareres, men det er opp til produsenten om gluten angis i tillegg.

Skalldyr

• krabbe
• hummer
• reker
• krill
• kreps
• scampi o.l.

Skalldyr finner du ofte i salater. Disse ingrediensene kan også finnes i skalldyr- og fiskeretter, i wokretter, sauser og lignende til bruk i thairetter. Krill finns i visse typer omega 3 tilskudd og helsekostprodukter.

Egg

Egg finner du ofte i kaker, majones, sufflé, pasta, paier og noen kjøttprodukter, sauser, desserter og matvarer som er penslet med egg. Lysosym E-1105 brukes i visse typer ost. De er da merket med egg.

Fisk

Fisk finner du ofte i skalldyr og fiskeretter, leverpostei, salatdressinger, tapenade, cæsardressing, buljong og i Worcestersaus.

Peanøtter

Peanøtter finner du ofte i kjeks, kaker, desserter, sjokolader, iskrem, peanøttolje, peanøttsmør, asiatiske og orientalske retter.

Soya

Soya finner du i tofu, miso, tempeh, soyasaus, soyadrikker og soyamel og lignende. Soya brukes også i noen desserter, iskrem, kjøtt- og fiskeprodukter, sauser, supper og vegetarprodukter.

Melk

Melk finner du i smør, ost, fløte, iskrem, desserter, melkepulver, yoghurt, bakverk, supper og sauser og lignende. Noen matvarer er penslet med melk.

Nøtter

• mandler
• hasselnøtter
• valnøtter
• cashewnøtter
• pekannøtter
• pistasjnøtter
• paranøtter
• macadamianøtter

Du finner ofte nøtter i brød, kjeks, småkaker, desserter, iskrem, sjokolade, marsipan, nøtteoljer og sauser. Mandelflak brukes i asiatiske retter.

Selleri

Dette inkluderer stangselleri (stilkselleri), og blader, frø og rot (knoll) av selleriplanten. Selleri finner du ofte i krydder og krydderblandinger, salater, noen bearbeidede kjøtt- og fiskeprodukter, supper, dressinger og buljong.

Sennep

Dette inkluderer sennep, sennepspulver og sennepsfrø. Du finner ofte sennep i bearbeidede kjøttprodukter, curryetter, marinader, salatdressinger, sauser og supper.

Sesamfrø

Sesamfrø finner ofte du i brød, vegetarretter, godteri, knekkebrød, kjeks, hummus, sesamolje, sesammel og tahini (sesampasta).

Svoveldioksid og sulfitter

Sulfitt brukes ofte til konservering av frukt og grønnsaker (inklusive tomat), og i noen kjøttprodukter, så vel som i brus, juice, vin og øl.

Lupin

Dette inkluderer lupinfrø og lupinmel, og kan finnes i noen typer brød, bakervarer, mel, vegetarprodukter og pasta.

Bløtdyr

• muslinger
• snegler
• blekksprut
• blåskjell
• kamskjell
• østers
• hjerteskjell
• kråkeboller
• akkar
• kalamari
• sjøsnegler o.l.

Du finner ofte bløtdyr som en ingrediens i fiske- og skalldyrkraft, i supper, marinader, sauser og i fisk- og sjømatkrydder.

Håndtering av matallergi 

Den primære måten å håndtere en matallergi er å unngå å spise maten som gir deg problemer. Nøye kontroller ingrediensetiketter av matvarer, og lær om hva du trenger for å unngå, er kjent av andre navn.

Næringsmiddel- og forbrukerbeskyttelsesloven fra 2004 (FALCPA) mandater at produsenter av emballerte matvarer produsert i USA identifiserer, på et enkelt, klart språk, tilstedeværelsen av noen av de åtte vanligste matallergene – melk, egg, hvete, soya, peanøtter, tre nøtter, fisk og krepsdyr skalldyr – i sine produkter. Tilstedeværelsen av allergenet må oppgis selv om det bare er en tilfeldig ingrediens, som i et tilsetningsstoff eller smaksstoff .

Noen varer kan også være merket med forsiktighetserklæringer, som “kan inneholde”, “kan inneholde”, “laget på delt utstyr”, “gjort i et felles anlegg” eller annen indikasjon på potensiell allergenforurensning. Det finnes ingen lover eller forskrifter som krever de rådgivende advarslene og ingen standarder som definerer hva de mener. Hvis du har spørsmål om hva mat er trygt for deg å spise, snakk med allergist.

Vær oppmerksom på at FALCPA-merkingskravene ikke gjelder for varer som er regulert av det amerikanske departementet for jordbruk (kjøtt, fjærfe og visse eggprodukter) og de som er regulert av Alkohol- og tobakkeskatt- og handelsdepartementet (destillert brennevin, vin og øl).Loven gjelder heller ikke for kosmetikk, sjampo og andre helse- og skjønnhetshjelpemidler, hvorav noen kan inneholde tremutterekstrakter eller hveteproteiner.

Å unngå et allergen er lettere sagt enn gjort. Selv om merking har bidratt til å gjøre denne prosessen litt lettere, er noen matvarer så vanlige at det å unngå dem er skremmende. En dietist eller en ernæringsfysioter kan være i stand til å hjelpe. Disse matekspertene vil tilby tips for å unngå matvarene som utløser allergiene dine og vil sikre at selv om du utelukker visse matvarer fra kostholdet ditt, vil du fortsatt få alle næringsstoffene du trenger. Spesielle kokebøker og støttegrupper, enten personlig eller online, for pasienter med spesifikke allergier, kan også gi nyttig informasjon.

Mange mennesker med matallergi lurer på om tilstanden deres er permanent. Det er ikke noe endelig svar. Allergier til melk, egg, hvete og soya kan forsvinne over tid, mens allergi mot jordnøtter, trærøtter, fisk og skalldyr pleier å være livslang.

Spise ute

Vær ekstra forsiktig når du spiser i restauranter. Servitører (og noen ganger kjøkkenpersonalet) kan ikke alltid vite ingrediensene i hver tallerken på menyen. Avhengig av følsomheten din, kan du til og med bare gå inn i et kjøkken eller en restaurant forårsake en allergisk reaksjon.

Vurder å bruke et “kokkkort” – tilgjengelig via mange nettsteder – som identifiserer allergi og hva du ikke kan spise. Fortell alltid serverne om allergi og be om å snakke med kokken, om mulig. Stress behovet for å lage overflater, panner, potter og redskaper som ikke har blitt forurenset av allergenet ditt, og avklare med restaurantpersonalet hvilke retter på menyen er trygge for deg.

anafylaksi

Symptomer forårsaket av matallergi kan variere fra mild til livstruende; alvorlighetsgraden av hver reaksjon er uforutsigbar. Personer som tidligere har opplevd bare milde symptomer, kan plutselig oppleve en livstruende reaksjon som kalles anafylaksi , noe som blant annet kan skade pusten og føre til en plutselig reduksjon av blodtrykket. Dette er grunnen til at allergikere ikke liker å klassifisere noen som “mildt” eller “alvorlig” matallergisk – det er bare ingen måte å fortelle hva som kan skje med neste reaksjon. I USA er matallergi den viktigste årsaken til anafylaksi utenfor sykehusinnstillingen.

Epinefrin (adrenalin) er førstebehandlet behandling for anafylaksi, noe som resulterer når eksponering for et allergen utløser en flom av kjemikalier som kan sende kroppen din til sjokk. Anafylaksi kan forekomme innen sekunder eller minutter med eksponering for allergenet, kan forverres raskt og kan være dødelig.

Når du har blitt diagnostisert med matallergi, bør allergikere foreskrive en epinefrin autoinjektor og lære deg hvordan du bruker det. Du bør også få en skriftlig behandlingsplan som beskriver hvilke medisiner du har blitt foreskrevet og når de skal brukes. Sjekk utløpsdatoen for autoinjektoren, merk utløpsdatoen i kalenderen din og spør apoteket om påminnelsestjenester for fornyelse av reseptbelagte.

Alle som har matallergi, bør alltid ha sin auto-injeksjonør nær ved hånden. Sørg for at du har to doser tilgjengelige, da den alvorlige reaksjonen kan komme seg tilbake til omtrent 20 prosent av individer. Det finnes ingen data som kan bidra til å forutsi hvem som kan trenge en ny dose av epinefrin, så denne anbefalingen gjelder alle pasienter med matallergi.

Bruk epinefrin umiddelbart hvis du opplever alvorlige symptomer som kortpustethet, repeterende hosting, svak puls, elveblest , tetthet i halsen, problemer med å puste eller svelge, eller en kombinasjon av symptomer fra forskjellige kroppsområder, slik som elveblest, utslett eller hevelse på huden kombinert med oppkast, diaré eller magesmerter. Gjentatte doser kan være nødvendig. Du bør ringe til en ambulanse (eller ha noen i nærheten), og informer dispatcheren om at epinephrin ble administrert, og det kan være behov for flere. Du bør bli tatt til beredskapsrommet;retningslinjer for overvåking av pasienter som har fått epinephrin varierer etter sykehus.

Hvis du er usikker på om en reaksjon garanterer epinefrin, bruk det med en gang. fordelene med epinefrin er langt større enn risikoen for at en dose kanskje ikke har vært nødvendig.

Vanlige bivirkninger av epinefrin kan inkludere angst, rastløshet, svimmelhet og skakhet. I svært sjeldne tilfeller kan medikamentet føre til unormal hjertefrekvens eller rytme, hjerteinfarkt, en kraftig økning i blodtrykk og væskeoppbygging i lungene. Hvis du har visse eksisterende tilstander som hjertesykdom eller diabetes, kan du ha en høyere risiko for bivirkninger fra epinefrin. Likevel anses epinefrin veldig trygt og er den mest effektive medisinen for å behandle alvorlige allergiske reaksjoner.

Andre medisiner kan foreskrives for å behandle symptomer på matallergi, men det er viktig å merke seg at det ikke er erstatning for epinefrin. Det er den eneste medisinen som kan reversere livstruende symptomer på anafylaksi.