Matoverfølsomhet har i dag blitt en folkesykdom i Norge og det ser ut til at forekomsten fortsetter å øke. Hele én av fire nordmenn mener de reagerer på enkelte matvarer, og det oppgis en enda høyere forekomst blant barn. Kontrollerte studier viser imidlertid at forekomsten av matallergi og intoleranse er betydelig lavere, noe som kan tyde på at spesielt mange barn, men også voksne, lever på en unødvendig streng diett.

Det å fjerne matvarer fra kosten kan være svært utfordrende både sosialt sett og med hensyn til ernæring. Det er derfor viktig at en diagnose stilles på faglig grunnlag.

Vi skiller mellom allergiske reaksjoner på mat og overfølsomhet overfor bestanddeler i maten.

Ved matallergi vil kroppens immunforsvar aktiveres mot proteinene fra maten som den opplever som «farlige» inntrengere. Selv små spormengder av maten som ikke tåles kan være nok til å utløse en allergisk reaksjon. Reaksjonene kommer vanligvis raskt etter inntaket og kan i noen tilfeller være svært alvorlige.

Ved andre typer matoverfølsomhet er ikke immunsystemet involvert på samme måte, men symptomene som oppstår kan likne en allergisk reaksjon. De kommer litt langsommere, er mindre alvorlige og er avhengige av mengde mat som er spist.

Reaksjoner på mat

Reaksjoner på mat deles gjerne inn i toksiske reaksjoner og ikketoksiske reaksjoner. Toksiske reaksjoner kan ramme alle, som for eksempel hvis maten er bedervet og inneholder giftige stoffer fra bakterier. Ikke-toksiske reaksjoner kalles overfølsomhetsreaksjoner og deles inn i immunologiske reaksjoner som matallergi og ikkeimmunologiske reaksjoner som intoleranser.

Matallergi

Ved matallergi reagerer kroppens immunforsvar på ett eller flere proteiner i maten. Selv svært små mengder protein kan være nok til å utløse en reaksjon. Siden det er proteinet man reagerer på, kan renset stivelse eller oljefraksjon fra den aktuelle matvare ofte tåles.

Ved allergi kommer symptomene ofte raskt, og innen et par timer etter inntak. Vanlige symptomer er hudreaksjoner og mage-tarmsymptomer. Man kan også få reaksjoner fra andre deler av kroppen, som munn og svelg. Det er ingen fasit på hvordan en reaksjon utarter seg.

Anafylaktisk sjokk er en akutt allergisk reaksjon med symptomer fra flere organer. Reaksjoner kan være hevelser i munn, svelg og slimhinner, pustebesvær, kvelningsfornemmelse, oppkast og eventuelt bevisstløshet. Allergisk sjokk er alvorlig, men sjeldent. Det kan oppstå ved matallergi, men ikke ved andre former for matoverfølsomhet.

Tenk allergi i hele prosessen

Innkjøp

Vær bevisst ved innkjøp slik at basisretter enkelt kan tilberedes slik at alle kan få det samme. Velg bort de mest allergene ingrediensene.

Kjøp brødvarer uten nøtter, soyasaus uten gluten, buljong uten gluten, stek i olje, melkefri margarin. Velg krydderblandinger uten gluten og melk.

Oppbevaring

Oppbevar alltid fri-for produkter i originalemballasjen med varedeklarasjonen på. Hold orden slik at ingredienser og matvarer ikke kommer i kontakt med hverandre.

Allergener fra et produkt kan “smitte” over og forurense et annet produkt som skal være fri-for. Bruk tette bokser og merk dem med innhold. Bruk alltid samme boks/farge/merking til fri-for produkter og oppbevar dem på faste plasser.

Ha egne oppbevaringsbokser til glutenfritt. Om noe fryses eller settes i kjøleskap, merk med hva det inneholder og evt navn på den som skal ha maten.

Tilberedning

Lag spesialmat først. Ha egne, merkede redskaper til fri-for produkter. Eget skjærebrett, bestikk, brødformer, og serveringsfat til glutenfritt. Ikke legg glutenfritt sammen med vanlige brødvarer.

Unngå å pynt med nøtter på kaker og desserter.

Dersom noen reagerer på gluten, egg eller fisk må det ikke benyttes samme stekeplate eller frityrolje i tilberedingen. Det vil da være smuler og rester som smitter over til de andre matvarene.

Er det noen med alvorlig allergi overfor egg eller fisk bør mat til disse tilberedes i egne kokekar. Proteiner fra egg og fisk kan brenne seg fast i gryter og panner og små rester kan sitte igjen etter vask. De mest følsomme allergikerne kan reagere på selv så små mengder.

Snakk med de som skal spise maten og fortell hvordan den er tilberedt. Vær ærlig og ikke gjett. Den som ha en allergi må på bakgrunn av opplysningene som gis selv ta stilling til om det er trygt nok for seg.

Vær oppmerksom på at noen kan reagerer på lateks som finnes i enkelte engangshansker. Lateks er naturgummi og gir allergisk reaksjon hos en del. Det er mulig å få allergisk reaksjon av mat håndtert med latekshansker.

Servering

Hold rettene fra hverandre for å unngå forurensing av uønskede ingredienser. Bruk eget bestikk og serveringsfat til fri-for rettene. Merk rettene med hva de inneholder.

Følg Mattilsynets merkeregelverk for merking av allergener.

Dersom noen skal ha annen mat enn de andre må, denne holdes separat og gjerne merkes med navnet til den som skal ha den. Ikke la barn bytte eller smake på hverandres mat dersom noen har allergi. La en voksen sitte i nærheten av den som har allergi og følg ekstra godt med.

Rengjøring

Hold orden der du tilbereder og serverer mat. Tørk opp søl og husk at en klut drar med seg smuler og søl som inneholder allergener. Skift klut ofte. Barn klisser til bordplater og stoler så tørk av alle flater som er tilgriset. Vaske hender etter måltidene for å unngå at matrester overføres til leker og andre ting.

Bursdager og spesielle anledninger

I en barnehage eller skole der det er noen med allergi, er det fint om man til feiringer og felles måltider tilstreber at alle kan få samme mat. Man kan utmerket godt lage en god kake eller rett uten melk, gluten eller nøtter som passer for alle. Det er hyggelig, enkelt og trygt om alle kan spise det samme.

Til godteposer kan man velge gelegodteri, glutenfri lakris, sukkertøy, marshmallows, smoothie, popkorn poppet i olje, frisk eller tørket frukt, for å unngå melk, gluten og nøtter.

Enten man baker selv eller bruker ferdig kakemiks kan man ved å erstatte smør med melkefri margarin eller olje enkelt få en melkefri kake. Pynt med melisglasur uten å tilsette smør og gelepynt på toppen. Det finnes pølser uten melk og gluten som passer for de aller fleste.

Behandling

Den eneste behandling av matallergi er å unngå det du ikke tåler. Det finnes ingen medisiner eller annen behandling som kurerer eller forebygger en allergisk reaksjon.

Matvarer som kan inneholder peanøtter er blant annet

• bakervarer
• frokostblanding
• kjeks og kaker
• sjokolade og sjokoladepålegg
• is
• desserter
• salater
• pesto
• chips stekt i peanøttolje
• orientalske retter
• sataysaus

Oljer fremstilt av peanøtter eller soya er ofte renset for proteiner. Ved analyse er det imidlertid funnet rester av proteiner som er store nok til å utløse reaksjon hos de mest følsomme allergikerne. Hvis du har alvorlig allergi overfor peanøtter eller soya kan det være best å velge oljer som er fremstilt av andre råvarer.

Matvarer som ofte inneholder soya er blant annet

• farseprodukter av kjøtt og fisk
• sjokolade
• brødvarer
• kjeks
• kaker
• konfekt
• saus
• suppe
• meieriprodukter
• eggerstatning
• frokostblanding
• erstatningsprodukter for melk som soyaost, tufo, soyadrikk og soyayoghurt

Siden mange produkter inneholder soyalecitin kan det være greit å avklare med legen om du likevel kan bruke produkter som inneholder dette. Å unngå soyalecitin bare «for sikkerhets skyld» vil føre til en unødvendig begrensning for deg i matveien.

Matvarer som kan inneholde lupin er blant annet

• brødmiks
• pølsebrød
• hamburgerbrød
• glutenfri pizza
• halvstekte produkter

Proteinene i lupin ligner svært på peanøttproteiner og kan derfor kryssreagere med peanøtt. Du kan også reagere på andre belgvekster som erter, bønner, linser, kikerter og bukkehornkløver.

Vit hva du spiser!

Når du er allergisk overfor peanøtter eller andre belgfrukter er det ekstra viktig å vite hva maten inneholder. Men å unngå peanøtt og belgfrukt i ferdigprodusert mat kan være krevende fordi det er en vanlig ingrediens i mange matvarer og retter.

Hvis en matvare eller rett er tilsatt peanøtt, soya eller lupin skal det fremgå av ingredienslisten. Når du spiser på café eller restaurant skal det også være tydelig merket. Det er viktig at du sjekker varedeklarasjonen nøye slik at du unngår mat du reagerer på.

For lettere å lese og forstå varedeklarasjonen er det greit å vite litt om selve merkeregelverket.

Også enkelte hudpleieprodukter inneholder peanøttolje. Har du peanøttallergi bør du kontakte legen for å vurdere om du bør unngå kremer og badeoljer som inneholder peanøttolje.

Ta gjerne en samtale med legen din for å vurdere om du bør unngå alle produkter merket “kan inneholde spor av peanøtter”, eller om du kan la noe inngå i kosten.

Behandling ved allergisk sjokk

Bruk av vanlig allergimedisin som inneholder antihistaminer kan dempe symptomer og tegn på mild allergisk reaksjon. Medisinen vil imidlertid ikke være nok for å slå tilbake en kraftig allergisk reaksjon (anafylaksi).

Hvis du selv eller noen i nærheten av deg får et allergisk sjokk (anafylaktisk sjokk) krever det rask behandling:

• Gi en adrenalininjeksjon (sprøyte) så fort som mulig
• Ring 113!

All annen behandling som antihistamin og kortison virker langsommere og skal brukes etter adrenalininjeksjonen.

Ved alvorlig allergi vil lege vurdere behov for at man har egen adrenalinsprøyte som du kan sette på seg selv (EpiPen  /Jext) .

Har du eller barnet ditt fått resept på adrenalinsprøyte er det viktig at dere får opplæring i hvordan den skal brukes og at dere sørger for alltid å ha den tilgengelig. Det kan være greit å gi opplæring også til omsorgspersoner og andre i nær familie samt barnehagen og skolen.

Pass på at holdbarheten er minst ett år når du henter sprøyten på apoteket, og at du får en ny sprøyte når den er gått ut på dato.

Skole og barnehage

I skole og barnehager kan det være nødvendig å tilrettelegge for de som har allergi. En faggruppe i Helsedirektoratet har utarbeidet anbefalinger for håndtering av nøtteallergi. Det er et godt verktøy for å komme frem til hvilke tiltak som er nødvendige i hvert enkelt tilfelle.