IKKE-ALLERGISK MATOVERFØLSOMHET

Ikke-allergisk matoverfølsomhet (intoleranser) involverer ikke immunforsvaret. Symptomene kan i prinsippet være de samme som ved allergi, men de er som regel mindre alvorlige, oppstår senere og avhenger i større grad av mengden som er spist.

Mens allergi er en reaksjon mot proteiner, kan overfølsomhetsreaksjoner være rettet mot mange ulike substanser i maten. For eksempel ved laktoseintoleranse skyldes symptomene at man har manglende eller redusert evne til å bryte ned melkesukker. Ved overfølsomhet mot biogene aminer, f.eks. histamin i histaminrik eller histaminfrisettende mat, har kroppen redusert evne til å bryte ned disse. Matvarer med høyt innhold av biogene aminer, som for eksempel enkelte typer rødvin og modne oster, vil da kunne gi symptomer

Cøliaki
Cøliaki er en autoimmun sykdom, der immunforsvaret lager antistoffer mot kroppens eget enzym, som følge av en reaksjon på proteinet gluten. Det medfører at det oppstår en kronisk betennelsessykdom i tarmen, hvor tarmtottene blir ødelagte.

Gluten finnes blant annet i hvete, bygg og rug. Tarmen normaliseres ved strengt glutenfritt kosthold som må opprettholdes livet ut. Cøliaki forveksles ofte med glutenintoleranse (ikke-cøliakisk glutensensitivitet), som er en mildere type reaksjon på gluten hvor det ikke oppstår en betennelsestilstand i tarmen. Symptomene er derimot ofte like

Irritabel tarm (IBS)
Irritabel tarm (IBS) kjennetegnes ved fordøyelsesplager som ikke skyldes annen organisk sykdom. IBS kan ramme begge kjønn og i alle aldre, men forekomsten er hyppigere hos kvinner enn menn. Symptomene kan svinge mellom magesmerter, oppblåsthet, diaré og forstoppelse, og lindres ofte ved avføring. Tilstanden er vanlig, og anslås å ramme mellom 8-25 % av den norske befolkningen. Lav FODMAP-diett har vist god effekt på denne tilstanden.

Forekomst

Det finnes ingen landsdekkende undersøkelser i Norge på antall personer med allergi og intoleranser, kun studier som dekker mindre geografiske områder. Ulikheter i diagnosekriterier og forskjellige innsamlingsmetoder av data gjør det vanskelig å sammenligne studier. Vi vet imidlertid at forekomsten øker, og at det er flere som reagerer på en eller flere matvarer enn det man er i stand til å påvise med dagens testmetoder.

Årsak til allergisk sykdom

Både arv og miljø er involvert i utviklingen av allergi. Familier der begge foreldre, eller en forelder og ett av barna har allergi, defineres gjerne som høyrisikofamilier. Desto mer allergi i familien, desto høyere er risikoen for at barna blir allergiske.Genetisk disposisjon påvirker imidlertid ikke hva barnet utvikler allergi mot. Også ved laktoseintoleranse og cøliaki er arv av stor betydning.

Blant miljøfaktorer er sigarettrøyking under svangerskapet og passiv røyking godt dokumentert å øke risikoen for både astma og allergi hos barnet. Kostholdet kan også påvirke risikoen for allergi. Helsedirektoratet  anbefaler fullamming de fire til seks første måneder. Dersom morsmelkerstatning skal benyttes til barn i høyrisikofamilier anbefales det at man velger et høygradig hydrolysert produkt fra apoteket, se side  13. Av hensyn til fordøyelsen anbefales ikke soyabaserte melkeerstatninger det første leveår.

Nyere forskning viser at å introdusere barnet for vanlige matvarer,  som egg, melk, fisk og nøtter, fra fire måneders alder kan forebygge utvikling av allergi og atopisk sykdom. Dette bør gjøres gradvis, med introduksjon av én og én matvare, mens mor fortsatt ammer. Introduksjon av nye matvarer til spedbarn gir ofte endringer i fordøyelsen. Dette er normalt. Ved vedvarende mage-tarmplager må dette selvsagt tas opp med lege eller helsesøster.

Når det gjelder mors kosthold, er det ingen holdepunkter for å anbefale gravide eller ammende generelt å utelukke matvarer med tanke på allergiforebygging hos barnet. Dersom barnet skulle utvikle allergi mens mor fortsatt ammer, kan det enkelte ganger være nødvendig at mor også begrenser inntaket av den aktuelle matvaren. Dette skyldes at peptider (proteinbiter) fra mors kost kan overføres til barnet via morsmelk. De fleste barn reagerer imidlertid ikke på morsmelk til tross for at mor spiser som normalt.

• Oralt allergisyndrom
  – Kløe og hevelse i og rundt munnen
  – Hovne lepper
  – Hevelse rundt øynene
• Mage/tarm
  – Magesmerter
  – Diaré
  – Forstoppelse
  – Oppblåsthet
  – Kvalme
  – Oppkast
• Hud
  – Forverring av eksem
  – Kløe
  – Elveblest / urticaria
  – Angioødem (hevelser i ansikt og hals)
• Luftveier
  – Kløe i hals
  – Neseplager, rennende og tett
  – Astmasymptomer
• Øyne
  – Røde, kløende

• Anafylaksi
  – Blodtrykksfall
  – Bevisstløshet